Få symptomer

Du opplever vanligvis ingen symptomer i tidlige stadier. Først når skjelettet er svekket kan du oppleve ryggsmerter forårsaket av brudd, en komprimert ryggvirvel eller at en ryggvirvel har kollapset helt. Knoklene kan være så svake at de ikke tåler dagligdagse belastninger og enkle fall. Da har sykdommen hatt god tid til å utvikle seg, og skadene være vanskelige å reparere.

Risikogrupper

Hormonforskjeller mellom kvinner og menn gjør at kvinner er spesielt utsatt. De har også lavere beinmasse, og har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Hvis du har en forstyrrelse i de hormonproduserende kjertlene kan du ha høyere risiko for å utvikle osteoporose.

Arv kan ha betydning for utvikling av osteoporose. Har du foreldre som f.eks. har opplevd hoftebrudd kan det være indikasjon på beinskjørhet. Lav kroppsmasseindeks (BMI), langvarig bruk av steroidtabletter, spiseforstyrrelser, mye alkohol, tobakk og leddgikt kan være risiko-indikatorer.

Etter overgangsalder anbefales det å sjekke beintettheten fra 65 år. Er andre risikofaktorer tilstede kan det være lurt å foreta en beintetthetsmåling (BMA) tidligere. Osteoporose bør undersøkes hvis du gikk gjennom tidlig overgangsalder eller har tatt kortikosteroider over en lengre periode.

Undersøkelse

Osteoporose kan påvises ved en beintetthetsmåling - en røntgenundersøkelse med et DXA-apparat som fastslår om du er i risikogruppen for beinskjørhet. Målingen avslører hvor sterkt beinvevet og knoklene dine er og kan dermed si noe om hvor stor risiko du har for fremtidige beinbrudd. Undersøkelsen medfører minimal stråledose-risiko, og er smertefri.

Behandling

Behandling av osteoporose består av både livsstilstiltak og medikamenter. Behandlingen kan ha som mål å forebygge beinskjørhet, forsinke utviklingen av sykdommen eller lindre smerter.
Medikamenter som inneholder Bisfosfonater kan brukes til behandling av osteoporose.

Ikke alle med osteoporose opplever brudd. Er du usikker kan du ta en prat med fastlegen din.