Evidia anbefaler alle kvinner å delta i det offentlige mammografiscreeningsprogrammet. Hvis du ønsker en privat brystundersøkelse utenom dette tidsintervallet, kan dette gjøres hos Evidia. Alle som ønsker mammografi må ha henvisning fra legen sin. Vi har topp moderne digitalt mammografiutstyr og foretar rundt 30 000 mammografiundersøkelser årlig. Alle våre mammografiundersøkelser blir gransket av to spesialister i radiologi.

Hva er mammografi?

Mammografi er en bildediagnostisk undersøkelse av brystet som kan avsløre brystkreft på et tidlig stadium. 

Du bør ta en mammografiundersøkelse hvis du har ett eller flere av disse symptomene:

• Kul eller hevelse i brystet.
• Kul eller hevelse i armhulen.
• Inndragning eller søkk i huden på brystene.
• Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig.
• Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene.
• Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter.

Hvordan foregår en mammografiundersøkelse?

En mammografiundersøkelse foregår ved at du kler av deg på overkroppen og står foran et røntgenapparat. Ett og ett bryst plasseres på en detektorplate, og en bevegelig plate presser brystet mot detektorplaten, slik at brystet komprimeres. Kompresjonen varer bare noen få sekunder og er ikke skadelig for brystvevet, men det kan være litt ubehagelig. God og riktig kompresjon er viktig for å få høy kvalitet på bildene og for å minimere stråledosen til brystet. Man tar vanligvis to bilder av hvert bryst, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å ta noen ekstra bilder for å få bedre informasjon. 

Hva om jeg har silikon i brystene, kan jeg ta mammografi likevel?

Du kan ta mammografi selv om du har silikonproteser, men i disse tilfellene er det ekstra nyttig med ultralyd i tillegg.

Trippeldiagnostikk

Hvis det foreligger mistanke om brystkreft, kan det ofte være nødvendig å utføre tre typer undersøkelser; klinisk undersøkelse, bildeundersøkelse og vevsprøve (biopsi). Kombinasjonen av disse tre undersøkelsene kaller man gjerne trippeldiagnostikk.

Klinisk undersøkelse

En lege ser og kjenner grundig på brystene for å lete etter kuler/knuter. Legen
undersøker også om det er forstørrede lymfeknuter i armhulene.

Bildeundersøkelse

Denne undersøkelsen består ofte både av mammografi og ultralydscanning. Ultralyd er bedre egnet til å undersøke kjertelrikt vev, mens mammografi er bedre egnet til å undersøke fettrikt vev. De fleste bryst har andeler av begge typer vev, derfor er kombinasjonen av begge teknikker optimal. Hvis du er under 30 år- eller gravid- vil legen ofte nøye seg med kun å utføre ultralyd.

I noen tilfeller kan det også være nødvendig med en Mr-undersøkelse av brystene. Dette tilbys ved Evidia Frogner.

Vevsprøve

Legen kan som regel kun avgjøre om en kul er godartet eller ondartet ved å undersøke kulen i et mikroskop. Derfor skal man ta en prøve fra kulen, dette kalles en vevsprøve (biopsi). Det er flere måter å få utført dette på. Ved en finnålsprøve stikker legen en tynn nål inn i kulen og suger ut noen celler, som deretter undersøkes i et mikroskop. Ved en grovnålsprøve bruker legen en tykkere nål og får dermed en større vevsbit til undersøkelsen. I noen få tilfeller kan det være nødvendig å få fjernet hele kulen for at legen skal få undersøkt vevet nærmere.

Behovet for undersøkelser av eventuell spredning av brystkreften blir fastslått ut ifra primærsvulstens egenskaper, status for lymfeknuten i armhulen og symptomer som pasienten har. En CT av kroppen og scintigrafi er viktig for å undersøke om kreften har spredd seg til lymfeknuter.

Mer om brystdiagnostikk

Tidlig diagnostikk er livreddende! Hos pasienter som får oppdaget brystkreft så tidlig at svulsten er mindre enn 2 cm, og det ikke er spredning til lymfeknutene, ser man nesten 100 % overlevelse! (Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk og behandling av pasienter med brystkreft, 10.2017). Dette er fantastisk, og en god grunn for å gjennomføre mammografi hvis du er i tvil om du kjenner kul i brystet. Det er også en god grunn for å følge offentlig screeningprogram med mammografi, selv om du ikke kjenner noe i brystet. Hele vitsen med disse undersøkelsene, er at vi vil oppdage kreftkulen FØR du kan kjenne den selv.

I Norge får 9 % av alle kvinner brystkreft. I USA er tallet 12 %. Årsaken til forskjellen er nok livsstilsrelatert. Mosjon beskytter mot brystkreft. Kvinner som følger det offentlig organiserte screeningprogrammet i Norge, har 43 % lavere dødelighet av brystkreft, enn de som ikke møter til mammografi-undersøkelse.

I Norge og de fleste europeiske land, er alder for offentlig organisert mammografi-screening 50-69 år. I 2017 kom European Comission Initiative on Breast Cancer (ECIBC) med nye retningslinjer for offentlig mammografi-screening i Europa, der det blir anbefalt offentlig screening i aldersgruppen 45-74 år. Norske retningslinjer har enda ikke blitt endret i tråd med dette, men det er nyttig å vite om at anbefalt aldersgruppe er utvidet.

Insidensen av brystkreft (hvor mange som får sykdommen pr år) er en flat kurve frem til 40-årsalder. Men fra ca. 40 år stiger den kraftig, slik at noen land starter organisert screening allerede ved 40 år. Det er ikke ansett hensiktsmessig å starte forebyggende mammografiundersøkelser (uten symptomer) før 40 år.

Kvinner som får brystkreft før fylte 50 år, har rett på genetisk utredning. Symptomfrie, friske kvinner med minst tre nære slektninger med brystkreft (og/eller egggstokkreft) har også rett på genetisk utredning. Dersom det påvises genfeil, eller arvelig brystkreft, får kvinnen rett på årlig kontroll, organisert av det offentlige.

Mammografiscreening og tidlig diagnostikk nytter!