CT brukes blant annet for å:
- Utrede smerter og annet ubehag i bukhulen hvor klinikken er usikker, eller der det er påkrevet med en grundig utredning for å utelukke alvorlig, bakenforliggende sykdom.
- Supplerende utredning f.eks. til ultralyd som har vist uavklarte funn, f.eks. i lever, bukspyttkjertel, nyrer eller andre organ.
- Påvise betennelsestilstander i tynn- eller tykktarm og eventuelle komplikasjoner.
- Påvise, utrede eller følge opp kreft i diverse organ/organsystem.
- Påvise akutte tilstander som blant annet tarmslyng (ileus) og tarmperforasjon.
- Påvise eller utelukke skader på bukorganene etter traume som trafikkulykke eller fall på sykkel. CT abdomen og bekken er en generell undersøkelse av hele bukhulen og dens organer. Ofte vil man utføre spesialundersøkelser som er spesielt fokusert på ett enkelt organ/organsystem, og som krever spesiell tilpassning av undersøkelse protokoller.
Spesialundersøkelser:
CT tykktarm (CT colografi)
Med denne spesialundersøkelsen ser man etter etablerte svulster i tykktarmen, men også polypper, eller små utvekster, inne i tykktarmen som kan være forstadier til kreft. De fleste polypper er godartete, men avhengig av størrelse kan det være en risiko for at en polypp kan representere forstadium til kreft. Ved tidlig diagnose kan slike forstadier fjernes. Store, internasjonale studier viser at CT tykktarm har lik sensitivitet som koloskopi for å påvise polypper.
NB: En slik spesialundersøkelse, CT tykktarm, er nødvendig å utføre hvor det er spørsmål om svulst eller polypper i tykktarm. En ordinær CT undersøkelse er ikke egnet til dette.
CT nyrer og urinveier
En spesialundersøkelse som foretrekkes ved utredning av cyster eller svulster i nyrene og urinveiene.
CT lever/galleveger
En spesialundersøkelse for å kartlegge og utrede forandringer i lever/galleveger og sannsynliggjøre hvilke type forandringer som foreligger, enten det er i selve levervevet eller i galleveiene. Ofte vil dette kombineres med ultralyd og/eller MR. Hyppigst forekommende forandringer i levervevet er små levercyster uten klinisk betydning og godartete karnøster. Metastaser fra kreftsvulster annet sted kartlegges detaljert. Primære, ondartete svulster i levervev er sjeldne.
CT bukspyttkjertel (pankreas)
En spesialundersøkelse som man i en del tilfeller supplerer med for bedre å avdekke alvorlige betennelser i og omkring bukspyttkjertelen. CT kan vise om kjertelen er forstørret, har uregelmessige konturer eller andre tegn til svulst. Metoden er også godt egnet til å klassifisere cyster og andre godartete forandringer.
CT tynntarm
En spesialundersøkelse for å kartlegge mistenkt eller etablert betennelsesykdom, f.eks. ved Mb Crohn og eventuelle komplikasjoner.
Problemstillingene ved CT-undersøkelse av abdomen og bekken er ofte kompliserte og sammensatte, og på forhånd vil våre radiologer vurdere undersøkelseprotokoller og eventuelle spesialundersøkelser for en mest mulig optimalisert utredning mtp kliniske problemstilling.
CT bekken
CT av bekken er i hovedsak en ortopedisk undersøkelse som gir en mer detaljert fremstilling enn vanlig røntgenundersøkelse, og kan kartlegge brudd i skjelettet i flere bildeplan i områder som er vanskelig å fremstille på vanlige røntgenbilder.
Hvis det derfor er klinisk mistanke om brudd, men vanlig røntgenundersøkelse er normal eller usikker, vil CT som regel bli brukt. Likeså kan dette gjelde ved klinisk mistanke om lårhalsbrudd der vanlig røntgenundersøkelse ikke viser tegn til skade, f.eks. ved innkilt fraktur.
CT av bekkenet påviser forandringer i benstrukturen omkring ileosakralleddene (IS-ledd) tidligere enn ved vanlig røntgen, mens Mr-undersøkelse brukes for å påvise aktive tegn til betennelse med en sensitivitet som overgår andre undersøkelseteknikker.
Forberedelser til CT-undersøkelsen
CT-undersøkelse av abdomen og bekken vil med få unntak medføre intravenøs kontrast. På forhånd vil du bli bedt om å drikke vann eller fortynnet kontrastvæske opptil to timer før undersøkelsen. Et slikt drikkeregime gjør det lettere å skille tarmene fra vevet rundt.
CT av bekken (ortopedi) gjøres vanligvis uten kontrastvæske.
Kontrastvæsken kan gi noen midlertidige bivirkninger. Disse er stort sett lette og går raskt over uten behandling. En svært sjelden gang kan bivirkningene være mer alvorlige, og det finnes egne prosedyrer for å behandle disse.
Skal du ta kontrastvæske, blir du vanligvis rådet til å faste fire timer før undersøkelsen. Dersom du må forberede deg til en CT-undersøkelse, kan du alltid være trygg på å få beskjed av oss om hva du må gjøre.
En CT-undersøkelse gjøres alltid med lavest mulig stråledose for å spare pasienten for stråling. En teoretisk negativ effekt av stråling overgås helt klart av den diagnostiske nytteverdi av undersøkelsen. Indikasjon og berettigelse for undersøkelsen, og eventuelle tilleggsundersøkelser vil alltid bli vurdert av våre røntgenleger.