CT-undersøkelse av tykktarm avslører også utvekster i tarmveggen som kalles polypper, og utposninger utenpå tarmveggen som kalles divertikler.

Det store flertallet av polypper er godartede, men noen typer, og avhengig av størrelse, kan senere føre til tykktarmskreft og således representere forstadier. Divertikler er godartede utposninger utenpå tarmveggen som kan lede til betennelse (diverticulitt) og eventuelt arrdannelser.

CT Colon utføres i løpet av 15-20 minutter.

Oversikt over apoteker som har forberedelsespakke til CT Colon

Hvordan utføres CT Colon

For alle undersøkelser av tarmen, kreves det at tarmen er tømt på best mulig måte. Tømmingsprosedyren er den mest strevsomme delen av undersøkelsen. Vi i Evidia sender pasienten alle nødvendige opplysninger og råd i forbindelse med dette, og andre eventuelle forberedelser til undersøkelsen.

Selve undersøkelsen utføres av en radiograf med pasienten liggende på et CT-bord. Der blir pasientens tykktarm fylt med CO2, og bildene blir tatt mens pasienten ligger på rygg og på mage. Pasienten blir hele tiden fulgt og overvåket nøye av radiografen. Senere blir bildene gransket av en radiolog, som sender tolkning/svar til den som henviste deg til undersøkelsen.

Undersøkelsen medfører vanligvis lite ubehag for pasienten. Mest besværlig er tarmtømmingen før pasienten møter til undersøkelse. Pasientens lege vil vurdere pasientens allmenntilstand og alder med tanke på gjennomføring av tømningsregimet som kreves for en adekvat undersøkelse. Noen ganger kan det utføres en forenklet undersøkelse uten fullstendig tømming som er tilstrekkelig til å påvise svulster, men ikke polypper.

CT tykktarm brukes ikke sjelden som supplement til endoskopisk koloskopi, en undersøkelse der gastroenterolog eller gastrokirurg går inn med fiberoptisk slange i endetarmen og direkte med synets ledelse undersøker slimhinnen i tykktarmen. Spesielt gjelder dette tilfeller hvor man av tekniske/mekaniske forhold ikke får visuelt inspisert hele tarmen.

Hvorfor CT tykktarm?

Hos både menn og kvinner i Norge er tykktarmskreft den tredje hyppigste formen for kreft og det påvises ca. 3000 nye tilfeller hvert år.

I Kreftregisterets siste rapport utgitt 2012 skriver de om bedret eller økt overlevelse for flere kreftformer, blant dem også tykk- og endetarmskreft.

Kreftregisteret skriver: “Denne økningen er i stor grad et resultat av økt oppmerksomhet rundt kreft både fra pasient og behandlers side og screening i befolkningen”. Dette er bakgrunnen for at Evidia vil opplyse om hva vi kan tilby når det gjelder å påvise tykktarmskreft.

Økt oppmerksomhet og tidlig diagnostikk

Tykktarmskreft oppstår nesten alltid fra små utvekster inne i tykktarmen. Disse utvekstene kaller vi polypper. Langt fra alle polypper utvikler seg til kreft, og det store flertallet av polypper er derfor ikke farlige. Men jo større polyppen er, desto større er risikoen for at den senere skal kunne utvikle seg til kreft – en utvikling som regel går over flere år. Og det betyr at ved å fjerne polypper over en viss størrelse kan vi i mange tilfeller forebygge kreftutvikling i tykktarmen.

Kapasiteten på CT tykktarm er god med kort ventetid. Stråledosen ved undersøkelsen er relativt liten. En fordel er at man ved undersøkelsen også får fremstilt bukhulens organer for øvrig som en "gevinst".

En ulempe er at hvis man påviser lokaliserte forandringer ved CT, så må det gjøres en endoskopisk koloskopi for prøvetagning. Kirurger vil ved endoskopisk koloskopi kunne ta prøver og fjerne alle polypper påvist ved CT tykktarm.

Tykktarmskreft som påvises i tidlig stadium har god prognose. Ved lokalisert svulst uten spredning er 5 års-overlevelsen ca. 90 %, mens ved spredning til andre organer er 5-års-overlevelsen betydelig redusert, noe som tydeliggjør hvor viktig det er å oppdage svulsten i en tidlig fase – eller aller helst i forstadiene.

Tykktarmskreft er sjeldent hos personer under 50 år og det er særlig eldre personer, det vil si personer fra 65 år og oppover, som rammes. Sannsynligvis er den viktigste risikofaktor høy alder.

Tykktarmskreft gir gjerne diffuse og uspesifikke symptomer og oppdages derfor ofte i et relativt sent stadium. Polypper og forstadier til kreft gir som regel ingen symptomer.

Tidligst mulig påvist sykdom med derav god prognose er også bakgrunnen for at man fra sentrale helsemyndigheter vurderer å innføre helsekontrollundersøkelse/screening av tykktarm fra en viss alder. Et slikt prosjekt medfører en rekke utfordringer vedrørende organisasjon, kapasitet og avveiing av egnethet av forskjellige diagnostiske metoder. Et pilotprosjekt med endoskopisk undersøkelse av nedre del av tarmen og test av avføring mtp mikroskopiske mengder blod startes opp nå. CT tykktarm sin rolle i et fremtidig screeningprosjekt her til lands er ikke avklart. De fleste europeiske land er enige om at screening av tykktarm er kostnadseffektivt, og er i ferd med å innføre helsekontroll med ulike metodikker.

Spesielle risikofaktorer

Ulcerøs colitt og Crohns sykdom er tarmsykdommer som gir noe økt risiko for kreft i tykktarmen. Ulcerøs colitt gir størst risiko av disse. Begge sykdommene er betennelsesykdommer i tarmsystemet som undersøkes ved endoskopisk koloskopi og ikke CT Colon. Spesielt skal CT colografi ikke utføres hvis pasienten har symptomer på pågående infeksjon og blødning.

Forekomst av tarmkreft i nær familie gir økt risiko.

Andre risikofaktorer er genetiske faktorer hvor feil i genmaterialet  fører til dårligere forsvar mot kreftutvikling. Den vanligste formen heter familiær adenomatøs polypose (FAP) og innebærer at pasienten har tallrike polypper i tykktarmen. Tilstanden er sjelden, og disse pasientene undersøkes ikke med CT, men med endoskopisk koloskopi og følges vanligvis opp ved sentrale sykehusavdelinger.

Forberedelser

For alle undersøkelser av tarmen, kreves det at tarmen er tømt på best mulig måte. Dette er den mest strevsomme delen av undersøkelsen. Men vi sender pasienten alle nødvendige opplysninger og råd i forbindelse med dette. 

Undersøkelsen

Under undersøkelsen fylles tykktarmen med karbondioksid (CO2). Dette er helt ufarlig og medfører lite smerter fordi CO2 tas raskt opp i kroppen og skilles ut. Dette medfører også at pasienten kan gå direkte på jobb uten å ha plager. Undersøkelsen er raskt gjennomført og mye mindre ubehagelig enn fysiske undersøkelser hvor man fører et kamera opp i tarmen. Den er godt tilpasset eldre og andre pasienter hvor koloskopi kan være vanskelig å gjennomføre. CT av tykktarmen har stor grad av nøyaktighet for påvisning av polypper og svulster på linje med koloskopi. Undersøkelsen gir også radiologen god informasjon om de øvrige organene i magen.

Hvem bør ta CT av tykktarmen?

1. Pasienter med mistanke om tykktarmskreft. Dette er den hyppigste kreftformen i Norge hos kvinner og menn sett under ett. Tykktarmskreft gir ofte sent merkbare symptomer.
2. Rutineundersøkelse: Ca. 70 % av de som utvikler tykktarmkreft har polypper i tarmen. Disse polyppene kan effektivt påvises ved en enkel undersøkelse som CT av tykktarmen.
3. Kartlegging av utposninger på tarmen (divertikler)
4. Dersom koloskopi er helt eller delvis umulig å gjennomføre er CT av tykktarmen et godt alternativ.

OBS: CT av tykktarmen er ikke egnet til å påvise betennelser i tarmen. Dersom det er mistanke om dette, bør det primært utføres koloskopi. Det kan også være behov for koloskopi dersom legen finner polypper eller andre forandringer som det skal tas vevsprøve (biopsi) av.